I dag våkner vi av at sommerens insekter holdt leven i vinduskarmen. Badstu på soverommet. Klokken er fem på halv ni. Ute er det allerede 180 C. I dag blir det en herlig dag. Ut på tur aldri sur.Turen går gjennom fire kommuner. Tromsø, Lenvik, Målselv og Balsfjod. Tromsø, Brensholmen, Botnhamn, Finnsnes, Olsborg, Aursfjorden, Vikran og Tuftebakken en reise på 289 km i til tider stekende sol og 25 0 C.
Ferga går kl 11.45 fra Brensholmen og vi beregner 1 time og 15 min. dit. Fergeturen tar 45 min. Det er fint på Senja. Vi mellomlander på Finnsnes så hesten får litt havre så videre mot Olsborg og Trollhaugen og den spesielle skulpturen som ligger ved rasteplassen i krysset hvor man tar av til Moen.
Skulpuren ved Målselva, som er kommunens Tusenårssted er utført av kunstneren Alfio Bonanno.
Skulpturen består av grov, sprengt stein og omkranses av svarte furuer i full lengde. Målselv sin skulptur ved Trollhaugen er den første i en serie av skulpturer som planlegges ved rasteplasser i regionen.
Våren 1796 gikk Ingebrigt Eliassen i gang med å oppføre sin private sag i Lakselva.Sagen sto på proprietærens grunn, tømmeret måtte hentes fra skogen som eides av proprietæren, og i tillegg hadde Moursund sjøl oppført ei sag på Bentsjord. Bevilgningen til Moursund var gitt 28/8 1796. Det var da rimelig at han ikke ville ha noen konkurranse med sin egen sag, og det fra en av sine leilendinger. Antagelig har Ingebrigt Eliassen oppført saga uten først å spørre proprietæren. En kan tenke seg at Moursund mislikte oppføringen, men på en annen side var han nok ingen urimelig mann, og enden på det hele ble at Ingebrigt Eliassen fikk drive saga, men bare som bygdesag mens Bentsjordsaga var forbeholdt skjæring og salg i større stil. Bevilgningen til Aursfjordsaga ble endelig gitt den 20. september 1799. Saga skulle være Ingebrigt Eliassens eiendom, og han slapp å betale noen sagskatt. Men han fikk bevilgningen bare på følgende vilkår:- at skjørselen tillates bare så lenge som de omliggende ”odalskogene” uten å ta skade eller forhugges,kan avgi det fornødne tømmer.
- at bordene skjæres vannkantede.
- at intet må føres ut av bygda. Tillatelsen gjelder ”hva bord han til sin gårds vedlike-holdelse og annet bruk behøver.
Men det utelukket nok ikke at han også kunne selge noe til bygdefolk, eller la de skjære stokker på saga.
Ingebrigt var en betydningsfull mann i bygda og på den tiden ansett for å være den rikeste mann i Malangen. Han var også kjent for sin hjelpsomhet mot de fattige. Han satte av og sådde en hel åkerlapp til de. Den ble kalt fattigåkeren.
søndag 2. juli 2006
